Bak draperte gardiner kommer vi inn i en kunstig verden av malte, lyse skoglandskap. Mot de vinterlige landskapsbildene henger malerier av Harald Dal og Andreas Siqueland. Et av maleriene er montert bak frem på veggen for å vise frem den interessante komposisjonen som finnes på baksiden av lerretet. Det omvendte maleriet har tittelen Skogsinteriør, en tittel Harald Dal ofte brukte for å beskrive sine malerier. Begrepet kom med impresjonistene, som var opptatt av det romlige i naturen. Forholdet mellom disse historiske landskapsinteriørene og Siquelands omsluttende malerier er sentralt i utstillingen.

Legg merke til hvordan Harald Dal har arbeidet med å fremstille lyset i maleriene. Lyset spaltes og det oppstår nesten spøkelsesaktige kvaliteter. Samleren Halvdan Hafsten ba alle kunstnerne i samlingen om å skrive til ham om sine kunstverk og sin kunstneriske prosess. Harald Dal skrev: “Jeg vil ikke avgrense naturens forskjellige bestanddeler - luft, vann, berg - men la elementene gripe inn i hverandre.” Andreas Siqueland observerer hvordan Dal lykkes med å la lyset påvirke de andre elementene i bildet.

Noen steder ser vi at kunstneren har malt landskapet fra et vindu. Vi kan se en del av en vinduskarm og forstår at kunstneren står inne og ser ut. Vinduet som idé er et gjennomgående element i utstillingen. Det kan være en metafor for en overgang til en annen verden. Andreas Siqueland har ofte arbeidet med landskapsmalerier utendørs. I denne utstillingen viser han malerier av landskap inne i et museumsrom uten vinduer og derfor har det vært viktig for ham å åpne veggene mot landskapet utenfor. Han gjør dette i overført betydning ved å plassere flere malerier som illuderer vinder i utstillingen. Malerier med vindussprosser imiterer vinduet i hans eget atelier. Samtidig kan det henlede oppmerksomheten til vindusåpninger i de andre kunstnernes malerier. Vi kan for eksempel tenke på dør- og vindusåpningene i Arne Ekelands maleri Kom ut i solen.

En av tegningene som har betydd mest for Andreas Siqueland i arbeidet med Halvdan Hafstens samling er Harald Dals Trestammer fra 1924. Tegningen henger på vegg 22 i rommet innerst i utstillingen. Halvdan Hafsten nevner tegningen i et dokument hvor han skriver om sin samlervirksomhet. Han trekker frem denne tegningen spesielt og skriver “”Trestammer” fra 1924 hadde vaktmester Gislesen til salgs i Kunstforeningen, og jeg syntes det var så karakteristisk som et ungdomsarbeide at jeg måtte ha den.” For Siqueland er tegningen spesiell fordi den med sine vakkert tegnede trær så tydelig beskriver ideen om skogen som har inspirert ham i arbeidet med utstillingen.

Harald Dal (1902-1972)
Harald Dal fikk sin første utdannelse i Trondheim som dekorasjonsmaler. Under sin første utdannelse som dekorasjonsmaler hadde han opparbeidet seg en forståelse for tradisjonelle kunstneriske uttrykk. 1920 ble han elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania. 1924 studerte han under André Lhote og Othon Friesz ved Académie Moderne i Paris og fra 1926-27 ved Statens Kunstakademi under Axel Revold. Men fra midten av 1930-tallet inntraff et skille i hans kunst. Han arbeidet seg frem til en geometrisk struktur og en egenartet, ofte ganske begrenset koloritt. Komposisjonen og det formale kom til å stå i sentrum for hans arbeid. Dal var også en mye brukt og populær portrettmaler.