Landskapet rett utenfor museet har inspirert Siqueland i arbeidet med de store lerretene i dette rommet. Forskyvningen mellom ute og inne handler om et ønske om å utfordre vår forståelse av omgivelsene og hvordan de påvirker vår opplevelse av kunstverkene.

Arkitekten som tegnet museet har gitt dette rommet en spesiell status; den avrundede trappen og siktlinjene fra rommet nedenfor gjør at kunstverkene som stilles ut her fremstår som viktige. Rommets opphøyde plassering kan minne om en scene, og assosiasjonene til utstillingen som en scenografi for Hafstens samling er åpenbare. Ved å plassere en seng i rommet antyder Siqueland at dette er et soverom.

Halvdan Hafsten har uttalt: “Jeg trives blant triste bilder, kanskje fordi jeg aldri kommer helt til bunns i dem” (Erle Moestue Bugge, Stavanger Aftenblad.) Selv om tematikken i Kai Fjells malerier varierer, vil nok mange være enige i at bildene preges av en dyster stemning. Motivene i maleriene domineres av sentralt plasserte kvinneskikkelser. Flere av kvinnene ser ned og det nedslåtte blikket kan tolkes på ulike måter. I rommet henger også Siquelands maleri Shame, som viser en naken mannsskikkelse med det samme nedvendte blikket. Historisk er kvinnens nedslåtte blikk og aseksuelle positur et tegn på dyd, slik Kai Fjell fremstiller den nakne kvinnen i maleriet Enken. Hvorfor er det slik at mannens nakne kropp oppfattes som noe skamfullt, mens en kvinne uten klær leses som et vakkert objekt? De sittende kvinnene i Kai Fjells bilder kan også leses i en Madonna-tradisjon, noe som er tydelig i maleriet Mor og barn. Spenningsforholdet mellom de rene, jomfruelige kvinneskikkelsene og den nakne mannsfiguren forsterkes av sengen midt i rommet. 

Kai Fjell (1907-1989)
Kai Fjells malerier er mer poetisk og mindre politisk enn flere av kunstnerne i Hafsten-samlingen. De mange symbolske elementene gjør at vi aner en påvirkning fra den surrealistiske kunsten, men også den norske folkekunsten spilte en avgjørende rolle for Fjell. I tillegg til å være maler var han grafiker, tegner og illustratør. Han illustrerte flere tekster, som Rolf Stenersens Spinn etter Rimbaud (1946). Fjell var elev ved Kunst- og håndverksskolen i 1927 og Kunstakademiet i 1927–1928. Som flere av kunstnerne i Hafsten-samlingen ble han også sterkt influert av utstillingen med tysk ekspresjonistisk kunst som ble vist på Kunstnernes Hus i Oslo i 1932. Noen år senere, i 1937, fikk han sitt kunstneriske gjennombrudd med separatutstilling på Kunstnernes Hus.