Maleriet Hode III av Ragnar Kraugerud har en sterk tilstedeværelse i utstillingen. Bildet er malt med tykke lag maling og en forenklet stil som fremhever motivet. Personens direkte blikk skaper en speileffekt, og inviterer til selvransakelse. Legg også merke til hvordan hodet er plassert litt til venstre i billedflaten. Når filmskapere vil fremkalle en urovekkende effekt er det et kjent virkemiddel å starte panoreringen fra høyre og bevege seg mot venstre. Kanskje er plasseringen av hodet med på å understreke stemningen i bildet?

Andreas Siqueland har plassert et av sine egne portretter ved siden av Kraugeruds Hode III. Bortsett fra at begge bildene kanskje er selvportretter og begge fremstiller et frontal plassert mannshode, har disse maleriene lite til felles. Sammenstillingen understreker Siquelands beundring for Kraugeruds maleri og samtidig et ønske om å bryte med det museale alvoret som kan prege utstillinger av Kraugeruds bilder.

Ragnar Kraugeruds verk er ofte konsentrert om få og enkle virkemidler. Selv snakket han om en “tiløkset forenkling”. I maleriet Hoggerne forenes teknikk og motiv. Legg merke til hvordan han har behandlet greinene på treet. Det er som om han har hugget dem av på helt absurde steder for å tilpasse dem til maleriets dimensjoner.

Et annet sentralt arbeid i dette rommet er Ragnar Kraugeruds Sovende mann. Tegningen henger på vegg 23 i rommet innerst i utstillingen. Ideen om søvnen som metafor for en annen sinnstilstand er gjennomgående i utstillingen. Sovende mann er et av få kunstverk i Halvdan Hafstens samling som fremstiller et sovende menneske. Det er en enkel tegning av en mann som har falt i søvn på en benk. Kraugerud har fanget tyngden i mannens sovende kropp med raske og presise blyantstreker.

Ragnar Kraugerud (1909-1987)
Kraugerud var elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1930, og studerte ved Statens kunstakademi under Halfdan Strøm og Axel Revold 1930-1932. Kraugeruds malerier er ofte preget av en karakteristisk mørk konturlinje som rammer inn figurene. Han arbeidet med en dramatisk forenkling av motivene og lot kun det aller mest nødvendige stå igjen. Men malingen er generøst påført lag for lag, til bildene fikk en grov overflate og en dyster undertone. Kraugerud var som flere av kunstnerne i Hafsten-samlingen sterkt influert av den tyske ekspresjonismen.