Andreas Siqueland har malt store lerreter i sterke farger til Reidar Aulies malerier. De organiske motivene er delt inn i felt som kan minne om draperiene som henger flere steder i utstillingen. Teppet på gulvet tar opp fargene fra veggmaleriene. De intense fargene setter stemningen i rommet og fremhever engasjementet i Reidar Aulies kunstverk.

Reidar Aulie var en sosialt bevisst kunstner som ofte fant sine motiver i arbeidermiljøene på Oslos østkant. Han hadde et sterkt ønske om at kunsten skulle gjøre en forskjell og fant derfor frem til et fortellende bildespråk. Aulies politiske syn spilte en stor rolle for hans kunstneriske utvikling og hadde mye å si for hvor han hentet sin faglige inspirasjon. I tillegg til franske kunstnere som Picasso og Chagall lot han seg også inspirere av mexicanske Diego Rivera og det nye Sovjets kunst som han så i Kunstnerforbundet i 1930. Motivene i Aulies bilder varierer fra skildringer av arbeiderklassens utfordrende levekår, som i Rassted, til å feire livsgleden og de små avbrekkene i hverdagen, som i det humoristiske motivet Berg og Dalbane.

På et fritthengende maleri med vindussprosser har Siqueland malt solen gjentatte ganger. Det er som om vi ser ut av vinduet og blir blendet av solens sterke lys. Maleriet visualiserer den optiske effekten som oppstår når det kraftige lyset fremkaller solflekker på netthinnen. Motivet virker å understreke de mange sterke sanseinntrykkene som preger dette rommet i utstillingen.

Reidar Aulie (1904-1977)
Reidar Aulie vokste opp i og hadde et nært forhold til Oslo, men reiste også mye. Christian Krohg hjalp ham inn på Statens Kunstakademi og ble hans første lærer. Axel Revold var en av Aulies lærere på Akademiet, og Aulie regnes i dag som en av Revoldelevene. Under andre verdenskrig var han med på å organisere kunstnernes motstand mot nazistenes kunstpolitikk. I 1958 ble han professor på Statens Kunstakademi og i 1965 rektor. Aulie illustrerte bøker og hadde også en sentral plass i norsk kunstliv som kunstkritiker. Aulie gav ut bøkene Bjarne Ness (1932) og Moderne norsk malerkunst (1948).